Finn riktig ildsted for hjemmet og maten du vil lage
Peisovn, vedkomfyr eller peisovn med bakerovn? Denne guiden tar deg gjennom effektbehov, materialvalg og reglene i Norge — så du kan velge trygt. Hele guiden ligger åpent her på siden.
Slik velger du riktig størrelse og materiale
Før du velger type ildsted, bør du lande to ting: hvor mye varme du faktisk trenger, og hvilket materiale som passer din bruk.
Hvor mye effekt (kW) trenger du?
Effekt måles i kilowatt (kW) og forteller hvor mye varme ovnen avgir. Velg arealet ovnen hovedsakelig skal varme, takhøyden og isolasjonsnivået, så får du et veiledende effektbehov.
Hvilket materiale passer deg?
Stål
Varmes raskt opp og gir umiddelbar varme, men kjøler også raskt ned.
Best for: hytter og rom som brukes av og til
Støpejern
Lagrer varme godt og avgir den jevnt over tid. Gjerne kombinert med stål — i dører, rister og topp — for et robust og tidløst uttrykk.
Best for: jevn hverdagsvarme i boligen
Kleberstein
Lagrer varme og avgir den gradvis etter at fyringen er avsluttet. Tungt — sjekk gulvets bæreevne.
Best for: helkontinuerlig varme med lite fyringPeisovn, vedkomfyr eller peisovn med bakerovn?
De tre hovedtypene løser ulike behov. Her ser du når hver passer best og hva du kan lage.
Peisovn
Varme og levende flammer i fokus
Passer for deg som
har oppvarming som hovedformål og vil nyte synet av flammene. Fleksibel på plassering og design — fra moderne til klassisk.
Hva du kan lage
Ingenting — dette er et rent varmeprodukt. Se etter riktig effekt (kW) for rommet, rentbrennende teknologi og ekstern lufttilførsel i tette, moderne hus.
Vedkomfyr
Varme + kokeplate til hverdag og beredskap
Passer for deg som
bor på hytta eller i eldre hus, eller vil være forberedt når strømmen går. Effekt 4–10 kW varmer ca. 30–100 m².
Hva du kan lage
Koke, steke og bake samtidig som du varmer rommet. Se etter kokeplate og stekeovn, forbruk på 2–4 kg ved i timen og glassdør for innsyn til steken.
Peisovn med bakerovn
Varme + baking og pizza i samme ildsted
Passer for deg som
setter matgleden i sentrum — ekte brød, pizza og langtidssteking. Du utnytter samme varme til både rom og baking.
Hva du kan lage
Pizza (~450 °C), brød (~250 °C) og bakverk (~200 °C). Se etter steinplate, grillfunksjon i fyrrommet og mulighet for restvarme-steking.
Regler i Norge
Fire ting du må ha på plass før og etter kjøp. Er du i tvil, hjelper vi deg — og vi finner kvalifisert montør over hele Norge.
- Utslippskrav gjelder. TEK17 §9-10 stiller krav til partikkelutslipp fra lukkede vedfyrte ildsteder. Be om produktdokumentasjon, særlig ved kjøp av brukt ovn.
- Meld fra. Nytt ildsted og vesentlige endringer i fyringsanlegget skal meldes til kommunen eller det lokale brann- og feiervesenet.
- Bruk fagfolk. La en kvalifisert montør vurdere skorstein, trekk, avstander og gulvbeskyttelse, og følg alltid monteringsanvisningen for modellen.
- Feiing og tilsyn er behovsprøvd. Kommunen fastsetter hyppigheten etter risiko og bruk. Følg innkallingen, og rengjør ildstedet jevnlig.
Kilder: Direktoratet for byggkvalitet, TEK17 §9-10 og DSB om feiing og tilsyn.
Sjekkliste før du kjøper
Gå gjennom punktene før du bestiller, så vet du at ildstedet passer både hjemmet, pipen og måten du ønsker å bruke det på.
- Beregn hvor mye effekt (kW) du trenger ut fra arealet og boligtypen din
- Velg ønsket modell
- Velg materialet som passer ønsket varme og uttrykk: stål, støpejern eller kleberstein
- Mål opp plasseringen og kontroller ovnens sikkerhetsavstander til vegger, møbler og annet brennbart materiale
- Finn en gulvplate som passer ovnen og gulvet ditt. Kontroller også at gulvet tåler vekten, særlig ved tunge ovner av støpejern eller kleberstein
- Avklar om ovnen skal ha røykuttak på toppen eller baksiden, og at plasseringen passer med pipen
- Be en kvalifisert montør eller feier kontrollere at skorstein, diameter, trekk og tilstand passer til ovnen — og om boligen trenger ekstra frisklufttilførsel
- Kontroller at produktdokumentasjon og monteringsanvisning følger ovnen, avtal montør og avklar hvem som melder det nye ildstedet til kommunen eller feiervesenet
Våre anbefalte modeller
Tre gjennomprøvde modeller i hver kategori — valgt av fagfolkene våre for norske hjem og hytter.
Peisovn
Peisovn med sidevindu
Peisovn
Peisovn
Vedkomfyr
Vedkomfyr
Vedkomfyr
Peisovn med bakerovn
Peisovn med bakerovn
Peisovn med bakerovn
Peisovn med koketopp
Ofte stilte spørsmål
Her finner du svar på det kundene oftest lurer på før de velger ildsted.
Hva er forskjellen på en peisovn, en peisovn med bakerovn og en vedkomfyr?
Alle tre er laget for vedfyrt matlaging. Forskjellen er hvor mye kjøkken du får med i tillegg til varmen.
En peisovn varmer opp rommet. En peisovn med bakerovn har i tillegg et lukket stekerom over eller ved siden av brennkammeret. Der baker du brød, steker pizza og setter inn gryteretter. En vedkomfyr er bygget som en komfyr, med koketopp i støpejern på toppen og stekeovn i front. Den varmer rommet mens du lager mat.
Vil du bare ha en kokeplate til kaffekjelen, finnes det også peisovner med koketopp uten stekeovn.
Hvor mange kW trenger jeg?
Det avhenger av hvor godt boligen er isolert. Regn 80 watt per kvadratmeter i eldre hus og hytter, 60 W/m² i vanlig bolig, 40 W/m² i nyere bolig og 20 W/m² i moderne nybygg. 100 m² i en vanlig bolig gir da rundt 6 kW.
Kalkulatoren lenger opp på siden gjør regnestykket for deg. Ett viktig forbehold: oppgi arealet av det sammenhengende rommet ovnen skal varme, ikke hele boligen. Varmen sirkulerer ikke gjennom lukkede dører.
Skal du også bake, trenger du litt mer kapasitet. Peisovnene våre ligger mellom 4,5 og 9,9 kW. Peisovner med bakerovn og vedkomfyrer ligger mellom 6,8 og 14 kW, fordi en del av effekten går til å bygge temperatur i stekerommet.
Kan jeg bake brød og steke pizza i en peisovn med bakerovn?
Ja. Stekerommet kommer opp i rundt 300 °C når du fyrer godt. Det holder til pizza, brød, boller, kaker, gryteretter og søndagssteik. Varmen er litt fuktigere enn i en elektrisk stekeovn, så skorpen på brødet blir ofte bedre.
Forskjellen er at du styrer temperaturen selv, med vedmengden, lufteventilene og spjeldet — luken som styrer trekken gjennom ovnen. Mye ved og åpen luft gir 280–300 °C, som er pizzavarme. Mindre ved og strammere lufteventil gir de 180–200 °C et brød vil ha.
De tre første gangene lønner det seg å sette et ovnstermometer inne i stekerommet og skrive ned hvilken innstilling som ga hvilken temperatur. Etter det går det av seg selv.
Les mer om å varme boligen og lage mat samtidig.
Stål, støpejern eller kleberstein — hva bør jeg velge?
Materialet bestemmer hvor lenge varmen varer etter at du har sluttet å fyre.
Stål varmes raskest opp og gir varme med en gang. Det passer på hytta og i rom du varmer opp ved behov. Støpejern holder varmen lenger og gir jevnere avgivelse, og er tradisjonelt materialet i vedkomfyrer. Kleberstein lagrer mest — ovnen avgir varme i mange timer etter at ilden er slukket.
Baker du mye, er kleberstein en klar fordel. Stekerommet holder temperaturen jevnere gjennom hele bakingen, og du slipper å etterfyre midt i hevingen.
Hvordan måler jeg temperaturen i ovnen?
Noen modeller har termometer innebygget i døren. Har ikke din det, setter du et løst ovnstermometer inne i stekerommet. Da leser du av temperaturen gjennom glasset, uten å åpne døren og slippe ut varmen.
Til stekeplaten og pizzasteinen er et infrarødt termometer raskest. Du peker på flaten og får overflatetemperaturen på ett sekund.
Baker du mye, finnes det også termometre som monteres fast i bakerovnsdøren. Vi har termometre fra 299 kroner.
Hva annet enn brød og pizza kan jeg lage?
Mye — og det henger sammen med hvor varm ovnen er i øyeblikket.
- Over 400 °C: grilling og flammebakt
- 250–300 °C: pizza, focaccia, flatbrød
- 180–230 °C: brød, boller, kaker, gratenger
- 100–150 °C: langtidsstekt lammeskank eller høyrygg, 10–12 timer
- Rundt 70 °C: varmrøyking av fisk og kjøtt
- 37–50 °C på restvarmen: tørking av frukt, bær, sopp og urter, eller heving av surdeig
Temperaturen faller gjennom fyringsomgangen, og det kan du planlegge rundt. Én oppfyring gir gjerne tre eller fire retter etter hverandre: pizza først, gryteretten når det har falt til 150 °C, og sopp til tørking på restvarmen.
Vi har skrevet mer om det i 5 måter å bruke bakerovn på. Støpejernsformer og bakeutstyr finner du hos Bakepanna.
Kan en vedkomfyr erstatte den elektriske komfyren helt?
På hytta: ofte ja. I en bolig anbefaler vi at du beholder begge.
En vedkomfyr må fyres opp 30–60 minutter før du lager mat. Stekeovnen er gjerne litt smalere enn en elektrisk. Å småkoke eller steke på svak varme krever litt teknikk, fordi du flytter kjelen utover på koketoppen i stedet for å skru ned. Til en hverdagsmiddag midt i juli blir det upraktisk.
Fra september til april er den til gjengjeld både komfyr og hovedvarmekilde i samme apparat. Du fyrer én gang og får middag og et varmt hus ut av det.
Se alle vedkomfyrene våre. Vil du sammenligne først, les kjøpsguiden for vedkomfyr og peisovn med bakerovn.
Må jeg søke kommunen når jeg setter inn en ny ovn?
Skal ovnen kobles på en pipe du allerede har, er det ikke søknadspliktig. Men installasjonen skal meldes til det lokale brann- og feiervesenet, som fører tilsyn. Meldeskjemaet ligger på kommunens nettsider. Du melder rett etter montering, og du trenger ingen forhåndsgodkjenning før du kan fyre.
Skal det bygges ny pipe, er det søknadspliktig. Siden 2023 må søknaden sendes inn av et ansvarlig foretak.
Meld ovnen til forsikringsselskapet ditt også. En installasjon som ikke er meldt, eller som er montert i strid med anvisningen, kan gi avkortning i erstatningen ved brann.
Du finner en oppsummering av reglene lenger opp på siden.
Kan jeg montere ovnen selv?
Ja, det er lovlig. Det finnes ikke noe sertifiseringskrav for å montere et ildsted i Norge.
To ting er likevel absolutte. Monteringsanvisningen for din modell skal følges nøyaktig, og installasjonen skal meldes til feiervesenet, som kontrollerer den.
På vedkomfyrer og tunge modeller anbefaler vi fagperson. Vekten, tilkoblingen til pipa og avstanden til brennbart materiale er der de fleste feilene skjer. En feil montering kan gjøre installasjonen både ulovlig og uforsikret.
Er du usikker, ring oss på 3703 3703. Vi er medlem av Norsk Varme, og vi leser gjerne avstandsskissen for modellen du vurderer sammen med deg.
Kan jeg bruke pipa jeg har — og hva om jeg ikke har pipe?
I de aller fleste tilfeller kan en eksisterende, godkjent pipe brukes. Feieren i kommunen sjekker at pipa er tett, i god stand og har riktig dimensjon for ovnen du vil ha. Er pipa gammel, kan den ofte rehabiliteres med innvendig foring — et nytt rør som trekkes ned i det gamle pipeløpet — i stedet for å rives.
Har du ingen pipe, er en isolert stålpipe løsningen. Den kan monteres på både innvendig og utvendig vegg, og går opp på et par dager.
Avklar pipa før du bestemmer deg for ovn. Uten pipe kan du ikke fyre med ved.
Vi har piperør, spjeld, pipehatter og ferdige pipe-pakker i nettbutikken.
Fortsatt usikker? Det er helt normalt.
Et ildsted skal vare i tiår, og det er helt normalt å bruke tid på valget. Fortell oss litt om boligen, rommet og hva du ønsker å bruke ildstedet til i skjemaet under. Fagfolkene våre svarer med råd om effekt, ovnstype og neste steg — og kan hjelpe deg å finne kvalifisert montør der du bor.